Det er mye som er typisk norsk. En av tingene er at vi er veldig opptatte av hva andre er opptatte av. Vi liker det andre liker og vil at andre skal like det vi liker. Forvirret?

Noen visninger er veldig godt besøkte mens andre er tilnærmet tomme. Hvorfor er det slik?

Hva liker «andre»?

Har det ikke alltid vært slik at man er opptatte av hva andre sier? Stort sett er det iallfall slik det ofte oppleves og det er veldig synlig i boligmarkedet. Vi som har holdt på i en halv mannsalder snart, og som har mange visninger, kjenner jo igjen personer fra den ene visning til den andre, og er visningene nære hverandre, går det en flokk med interessenter etter hverandre fra den en til den andre visningen. Dette er det ganske komisk å se på.

Den stygge andungengoose-duck-young-feather-54103

Det er ganske så vanlig at vi har en eller flere boliger til salgs i samme bygg eller kvartal. Det som ofte er så spesielt, er det kan være kjempeforskjell på interessen og oppmøte på visning på to relativt like objekter. Her kan både pris, størrelse og standard være i samme gate, men likefullt så er interessen vidt forskjellig. Hvorfor er det slik? Vi har prøvde å finne ut av dette mange ganger uten at vi har funnet noen klar fasit på dette, iallfall ikke når alle de viktige må-ha faktorene er på plass og er sammenlignbare. Er det slik at man noen ganger bare blir litt den stygge andungen?

Sauer er trygge

Det vi vet er det oppleves som tryggere og bedre å kjøpe bolig til over prisantydning som mange er interesserte i, enn til under prisantydning som ingen er interesserte i. Det er vel slik de fleste av oss er skrudd sammen, vi er opptatte av hva andre syntes og om de liker det samme som en selv. Vi trenger bekreftelsen på at dette er bra og når andre er interesserte, kan vi bli det også. Det er mer psykologi i boligsalgsprosessen enn vi tror og går vi litt som sauer er dette behagelig for vår selvfølelse. Men om det alltid er så lurt er en helt annen ting;-).

sauer2